Og to trapper ned

fra hovedscenen til Riksscenen, også torsdag, spiller denne gruppa, Le vent du nord, på klubbscenen. Trangt med nesten bare ståplasser, og en intim atmosfære. Bandet er fra Quebec, Canada, veldig thight og fint med mye fin energi, flere hadde urfolkbakgrunn og spilte musikk bl.a. med irokesiske røtter

Oslo World, torsdag

på Riksscenen. Strålende cubansk musikk ved pianist Omar Sosa; sanger og felespiller Yilian Canizares (jeg har hørt henne før, på Victoria, se her) og perkusjonist Gustavo Ovalles

Oslo World 2018 er over

og jeg fikk da med meg noen konserter, her aller først Bombino. En av mine favorittgitarister, og det ble virkelig en minneverdig onsdag kveld. Av mer enn én grunn, mer om det etter hvertfor etter ca en time gikk strømmen! Ikke bare i huset men flere kvartaler. Og den kom aldri tilbake. Salen ble beksvart, bare grønne nødutgangslys. De fleste ville nok avlyst resten av konserten, men ikke Bombino. I lyset fra mobiltelefone fra publikum, fortsatte konserten helakustisk! For et stappfullt Cosmopolite med en akustisk gitar og en stemme som sang på tuaregspråk. Med god hjelp fra publikum, det ble en magisk konsert som vi seint glemmer!

Vondt og vakkert punktum

for Oslo World i Marmorsalen på Sentralen i går kveld. Susanna (Wallumrød) kaller hun seg nå, og sammen med sveitsiske Giovanna Pessi på harpe, Erlend Apneseth hardingfele og Ida Hidle akkordeon spilte de fra hennes kommende plate (kommer tidlig til neste år, Go Dig My Grave). Og strålende versjoner av kjente låter, som f.eks Lilac Wine, som jeg forbinder med Nina Simone. En fin kveld som klinger i ørene mine ennå, vakkert, mørkt og inderlig.og før konserten ble Susanna tildelt Edvardprisen(fra TONO), til stor jubel