fredag 5. desember 2008
Det er 5 år i dag / it is 5 years today
og jeg savner henne fortsatt veldig, det går jo fortsatt "bra" når folk spør, og i kveld skal jeg høre på musikken som vi hørte på den kvelden vi ble sammen, på plate den gangen, i dag live på Cosmopolite, svenske Nationalteatern. Den plata (Livet är en fest) ble forresten stjålet på en fest hos oss litt seinere, jeg må kjøpe den igjen i kveld
and I still miss her a lot, it is still "ok" with me when people ask me, and tonight I will hear the same music that we listened to the night we got together, then a LP, tonight live at Cosmopolite, swedish Nationalteatern. That record (Livet ãr en fest) was by the way stolen at a party at our flat later, I must buy it once more tonight
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
13 kommentarer:
Det er trist.
ja, det er det, men det blir fint i kveld. Kommer nok noen minner..
I have never lived in a place where snow falls on roses. Beautiful.
Hold your heart together.
Thank you, I will.
Wecome to my blog, hagaldreaming!
Men da har du elsket. Ikke alle som har det.
Klemmer deg.
"Når alt virker grått, så let etter fargene"...Og det ser det ut til at du har klart. Vakre blomster! Håper du har hatt en fin kveld i dag, takk for at du deler Arne!
Anne-Sophie og Rune, takk for fine ord, og, klart, jeg har vært heldig i forhold til veldig mange.
Konserten var fin, stor stemning og mange gamle, kjente sanger. Jeg tok 300 bilder (ja, jeg vet det er galskap, men..) så jeg bruker nok litt tid på redigering, men det kommer en eller flere Nationalteaterposter om ikke så lenge.
Så vakkert Arne - og så trist! Og en vakker måte å minnes et betydningsfullt menneske i livet ditt! Klem!
Takk for fine ord, VALKYRIEN!
Nydelig og trist.
Dette minner meg på at det triste har somregel noko usedvanleg og vakkert ved seg.
Ja, det er helt sant. Det er hardt og tungt, men man blir også sterkere av det. Og mer følsom.
Jeg tror jeg kan love tøffe bilder fra konserten, holder på med dem nå.
Virkelig vakre bilder som sto fint til en melankolsk tekst. Savn er sårt. Selv om tiden går, kan det triste henge med. Kanskje litt sjeldnere etter hvert, men aldri helt borte. Ihvertfall opplever jeg det slik.
Jeg liker virkelig denne bloggen din. Den gir mye, både av inspirasjon og til ettertanke.
Det er sant, Ståle, savnet vil jeg nok føle resten av livet.
Det føles godt å skrive om det, og det gjør jeg også fordi jeg tror det angår flere enn meg.
Og jeg tar til meg de gode ordene dere skriver alle sammen, de gjør meg godt.
Legg inn en kommentar