tiggeren med langt hår og skjegg, han har alltid sittet her før når jeg har gått forbi, her i Torggata, rett overfor Folkets Hus
the beggar with long hair and beard, he has been here every time I have passed here in Torggata, right across Folkets Hus
og innenfor denne grønne døra regner jeg med at det skjer noe, adressen er Youngs gate 7 og er regulert til et 8 etasjers bygg med boliger, bevertning mm. Arkitekt Kristin Jarmund er med på laget, så da regner jeg men at det blir bra, hun er en av de dyktigste arkitektene i Norge etter min mening.
and behind this green door I reckon something is happening, the address is Youngs gate 7, and is regulated to a eight-storeyed building containg appartements, cafées and more. Architect Kristin Jarmund is on the team, so it sure will be nice, she is one of the best architects in Norway, after my opinion.
det hører med til historien at bak denne døra (den er riktignok låst!) finner du også den gamle tukthusmuren som er skillet mellom den nye Sentrum Politistasjon og dette bygget. Den var faktisk en turistattraksjon for bare noen få år siden, men nå må du inn i politihuset for å se den.
a part of the story is that behind this door you may find tukthusmuren (an old stone wall that was a part of the prison and mental asylum from 1730), whitch parts the new Sentrum Police Station from this building. In fact it used to be a tourist attraction not many years ago, but now you have to visit the police station to see it.
7 kommentarer:
Ikke sikkert han lever lenger. Jeg vil nok tro det er et hardt liv.
Den grønne døren har jeg ikke langt merke til. Spennende å lese det du har skrevet rundt den.
Nei, det er mulig du har rett, dessverre, men det er ikke mer enn et par, tre uker siden jeg så ham. Han var på sin måte nokså fargerik.
Jeg har en liten følelse av at arkitekten vil beholde denne døra, med de fine, runde hullene, som minner meg og koøyer på et skip.
Flotte bilder og informativ tekst Arne.
Takk skal du ha, Rune!
Takk for veldig hyggelig hilsen i dag :o) God jul Arne.
Enda en interessant serie bilder emd tekst. Slitt og likevel vakkert. Rart det der at ting som er så herja kan fortone seg vakkert bare en tar seg tid til å oppdage skjønnheten - slik du har gjort her. Og åpnet øynene til oss som er heldige nok til å ha funnet fram til bloggen din :-)
Takk, Rune. Jeg syns jeg finner det vakreste i det slitte, det som forteller om menneskers arbeid og resultatet av det, er ofte det vakreste jeg vet.
Derfor er ikke jeg for eksempel så opptatt av naturbilder, de kan være fine, absolutt, men det menneskelige gjør meg rørt, altså beveget.
Legg inn en kommentar