var jeg på Mono igjen og hørte Sidsel Endresen solo, og det likte jeg veldig godt. Lyrisk, kraftfullt, sårt, morsomt, lekende og overraskende. Får du muligheten til å oppleve henne sånn som dette, helt alene, bare med et tommelpiano og et stettglass, så ikke nøl, gå og hør henne!
I was at Mono again and heared Sidsel Endresen solo, and I liked it very much. Lyrical, forceful, sore, funny, playful and surprising. I you get the chance to see and hear her like this, only with a thumb piano and a glass with a stem, do not hesitate, go and listen to her!
2 kommentarer:
Sidsel Endresen er det lenge siden jeg har sett eller hørt.
Fine disse jazzpostene dine, Arne. Takk for at du deler inntrykkene dine med oss.
Takk skal du ha, Anne-Sophie. Hvis du får muligheten, bør du gå og høre henne solo, det er en opplevelse!
Legg inn en kommentar