men denne bitte lille jazzklubben i Stockholm (jeg tok en liten tur hit, flere ting som fristet, bl.a. Fotografiska, som jeg ikke hadde besøkt ennå, med en meget sterk Robert Mapplethorpe-utstilling. Samt Moderna Muséet, med masse foto, har du sjans, ta deg en tur!) er nokså langt fra den hvite storbandlederen fra 2.verdenskrig. På forsiden av menyen er det bilde av Charles Mingus, passer meg mye bedre.
for tiden er det sånn i Stockholms jazzklubber at man må spise for å få sitteplass (ellers er det å henge i baren), spesialiteten her er blåskjell (i forskjelligee varianter, jeg valgte provencale) og pommes frites med aïoli (på belgisk vis, in i Stockholm i øyeblikket). Og her ser dere hvor nær jeg sitter musikerne, kan ta på dem, jeg velta et notestativ en gang! Men den nærheten liker jeg veldig godt, ikke en eneste mikrofon å se, alt formidles rent akustisk ut til oss. Og les her hva folk syns om det.
denne trioen her (trompet, bass, trommer) spilte mange Thelonious Monk-låter, samt låter av Wayne Shorter
men det som irriterer meg er at de på hjemmesiden sin sletter navnene på de som har spilt, f.eks på torsdag da jeg var der. For de spilte bra, en god trompetist, skal nok finne navnene.
Jeg fant i hvertfall navnet på trompetisten, han heter Emil Strandberg og spilte faktisk i Oslo i fjor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar