onsdag 5. mars 2014

I den papirløse tidsalder

er det fint at mitt lokale museum i Waldemar Thranes gate minner oss om historien vår. Penneskaftene var tydeligvis reklamemateriell, for både likør (før forbudet mot alkoholreklame!) og fabrikker med et særdeles kledelig navnet rikholdig utvalg av pennesplitter, flest enkle, men også doblestaselige blekkhus og prisbelønt blekkden mest populære pennesplitten var tydeligvis Storthings Pen, i esker (som ligner veldig på fyrstikkesker, hva kom egentlig først?). Jeg antar at disse er ca hundre år gamle, men jeg brukte da også penneskaft og pennesplitter da jeg gikk på folkeskolen på 50-tallet. For noe søl! Og fyllepennen var vel nesten et slags statussymbol, ble brukt som konfirmasjonsgave bl.a.og man klarte seg ikke uten trekkpapir

4 kommentarer:

Gunvor sa...

Så gøy Arne, tenker tilbake på skoledagene på Kambo skole. Da brukte vi jo pennesplitter og trekkpapir. Fint med det lille "museet" du har i nærheten.

arne sa...

Ja, bare se i minnebøkene fra den tiden, alt skrevet med penn og blekk, eventuelt fyllepenn. Det krevdes en viss teknikk å unngå blekkflekker, og aktiv bruk av trekkpapir. Og alle skjønnskriftbøkene, da!

UnniFonn sa...

Morsomme bildet fra en svunnen tid. Husker med skrekk fosøkene på å skrive pen skjønnskrift med penn og blekk, eller fyllepenn. Det ble mest søl.

arne sa...

Ja, det var irriterende, Unni, greit med trekkpapir.

Jeg er veldig glad for å ha en fargehandel i nabolaget som sin historie bevisst.