lørdag 13. juni 2009
En liten bankhistorie / a small bank history
De første lønningene jeg fikk i fast jobb fikk jeg i lønningspose, og mange var skeptisk til at en bank skulle ta vare på pengene vi tjente. Men selvfølgelig ble det jo bank, og den første banken jeg hadde lønnskonto i var Den Norske Creditbank, nå snakker vi om 60-tallet. Men etterhvert som vi beveget oss mot 1968 og det radikale 70-tallet, måtte selvfølgelig DnC registrere radikale elementer blant kontohaverne. Derfor avsluttet jeg (og mange andre) mitt forhold til denne banken og søkte en sparebank, som var litt bedre sånn.
In my first job, I got my pay in a pay-packet. The banks were of course keen to take care of our money, many of us were sceptical. We all know what happened, and my first bank was Den Norske Creditbank. This was in the 60ies. Moving through 1968 towards the radical 70ies, this bank, DnC, had to register political radical elements amongst the account holders. Therefore I (and many others) quit this bank and moved to a better bank.
nemlig Oslo Sparebank, derfor disse bildene. Den het opprinnelig Christiania Sparebank, ble startet i 1822, men dette bygget i Øvre Slottsgate er fra 1899.
namely Oslo Sparebank, therefore these pictures. The original name was Christiania Sparebank, founded in 1822, but this building in Øvre Slottsgate was built in 1899.
men historien fortsetter, via diverse sparebanker og fusjoner, har det som en gang var en sparebank blitt til DnB NOR, altså tilbake til en fusjon mellom den banken jeg ikke ville ha noe med å gjøre, og den banken jeg gikk til. Fram og tilbake er like langt. Sjekk historien her. Hva er moralen her? Tja, jeg sier vel: Sådan er kapitalismen.
but the history continues, via different savings banks and fusions, has Oslo Sparebank turned into DnB NOR, back to a fusion between the bank I turned my back to and the one I switched to. Check the whole story here. What moral can be drawn from this story? Well, I guess I will say: That's what capitalism is about.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Bygningen med sine flotte detaljer fortjener virkelig en post! Eller flere. :-)
Artig personlig vri på innlegget ditt. Min første jobb var hos Qvist bokhandel på (tidl.) Drammensveien. Dette var i starten av studietiden min. Vi var på etternavn med hverandre - merkelig i mine øyne dengang ettersom jeg ble kalt "frøken Navnet". Vi fikk også lønningspose og hadde utbetaling hver 14.dag. Da ble vi innkalt èn og èn inn på kontoret og bokhandleren hadde en stor grønn bok hvor han skrev med fyllepenn. Jeg måtte skrive navnet mitt på linjen som kvittering for at jeg mottok pengene.
Jeg hadde forresten en bruttolønn på 3000 kr.måneden og følte meg kjemperik! Bodde hos moren min og betalte hjemme, men resten kunne jeg bruke som jeg ville. Og nesten alt gikk tilbake til bokhandelen fordi jeg kjøpte bøker for nesten alle pengene.
Oj! Nå har jeg mimret veldig i kommentarfeltet ditt. Du får heller slette dette om du ikke vil ha det her. Fikk bare sånne assosiasjoner av innlegget ditt.
Ha en fin søndag, Arne!
Ja, kanskje det kommer flere poster.
Anne-Sophie, jeg syns det er veldig hyggelig med mimring i kommentarene, bare fortsett med det! Jeg tror jeg har mimret litt hos deg også et par ganger.
Ellers var det trist måten Qvist forsvant på, med ARK som kjøpte den opp for å lege den ned. Stygt gjort! Hadde en post i Byen i forandring om det.
Jeg linket til den posten i Byen i forandring i dette innlegget:
Noen blikk på Henrik Ibsens gate
Det er det eneste jeg har funnet om det på nettet.
Ja visst gjorde du det, Anne-Sophie! Det var den posten jeg mente.
Jeg fascineres av at de den gang da tok seg tid og råd til å lage bygninger med så mange intrikate detaljer. Og jommen viser det seg at jobben som ble gjort den gang har tålt tidens tann. Jeg er ikke like skråsikker på at dagens glass- og betongmonumenter vil tåle tidens tann like godt.
Takk for både historie og for et blikk inn i vakker arkitektur.
Dette er skikkelig granitt. De kunne sakene sine, håndverkerne i gamle dager!
Lurer på hva folk vil si om Lambda
(Munch/Stenersen-muséet) om hundre år. Tviler på om de vil si "fantastisk glassarbeid".
Rett skal være rett. Ornamentene er laget i kleberstein. Hadde sikkert vært vanskelig i granitt!
Men fasaden er i lys iddefjordsgranitt.
Legg inn en kommentar