onsdag 8. juli 2009

For meg er han en legende / to me is he a legend


og han er heldigvis høyst levende, John Tchicai, bor i København og spilte flere steder på jazzfestivalen, her med unge, lovende musikere i Planeten, helt opp under taket i Huset i Magstrædet, selv med masse vifter montert var det kjempevarmt, og musikken skapte jo ekstra energi

and he is luckily absolutely alive, John Tchicai, lives in Copenhagen, and played several places under the jazz festival, here together with young, promising musicians at Planeten, a room at the loft of Huset in Magstrædet. Even with lots of fans working, it was very hot and of coarse the music created extra energy






på trombone og tuba, Jacob Munck, og under Anders Banke og Peter Fuglsang her på bassklarinett

on trombone and tuba, Jacob Munck, and below Anders Banke and Peter Fuglsang, here on bass clarinet


Jeppe Kjellberg, gitar

Jeppe Kjellberg, guitar



så hvorfor er han en legende for meg? Jeg hørte han første gang på slutten av sekstitallet, men bare på plate, Ascension til John Coltrane, og som en del av frijazzmiljøet i New York på sekstitallet (selv om han er dansk, med foreldre fra Danmark og Kongo). Jeg liker godt måten hans å spille på, lyrisk, organisk, men også energisk og fritt. Han var drivkraft i det fine frijazzbandet Cadencia Nova Danica, som jeg aldri fikk hørt live. Første gangen jeg hørte han i levende live var jazzfestivalen i København, i Christianshavn Beboerhus (hyggelig sted med utmerket jambalaya) for tre år siden, så nært at jeg kunne ta på ham. Og dette er altså den andre gangen. Kanskje unødvendig å si at dette var fint.

so why is he a legend for me? I heard him for the first time in the late sixties, but only on record, John Coltrane's Ascension, and as a member of the New York free jazz scene (together with Don Cherry, Archie Shepp, Roswell Rudd and more), even he is danish, with parents from Denmark and Congo). I like his playing, lyrical, organic but also powerful and free. He was the leading force in the free jazz ensemble Cadencia Nova Danica, which I never got to hear live. Actually the first time I heard him live was here at the festival three years ago, at Christianshavns Beboerhus (nice place with a good jambalaya), so close that I easily could have touched him. And this is the second time. Maybe unnecessary to say that this was good.

Ingen kommentarer: