i Galleri MAP, Gjermund Husby har fra før av Guttorm Nordøs kunst på ryggen, nå har turen kommet til brystet
i Galleri MAP, Gjermund Husby has Guttorm Nordø's art on his back, now the time has come to the chest
tatovør Pero fra Lucky 7 Tattoos, Oslo, jobber med flere tilskuere enn han sikkert er vant til. Jeg har ikke en eneste tatovering (surprise!), så jeg vet ikke hvor vondt det er å bli tatovert, men jeg kan jo prøve å forestille meg det. Svir litt, antakelig. Dette var en del av utstillingsåpningen lørdag.
tattooist Pero from Lucky 7 Tattoos, Oslo, works with more spectators than he sure is used to. I have not a single tattoo (surprise!), so I do not know how much it hurts to be tattoed, but I can imagine. This was a part of the vernissage saturday.
Antar at kunstneren er fornøyd med resultatet. Husk å få med deg utstillingen!
The artist is satisfied with the result, I guess. Remember to visit the exhibition!
7 kommentarer:
Huff,det så ikke godt ut det der,men hva gjør man ikke,og det er jo så mange slags skjønnhet man er villig til å lide for:o)
Ja, for det er da fint, syns i hvertfall jeg.
Tøft :-) og jammen er det kunst dette også. Mener det faktisk, for du og du så fine noen av dem er når de er utført av noen sm virkelig kan!
Har nok ingen jeg heller, og det største problemet (for meg) har vel vel vært å finne et motiv jeg kunne levd med resten av livet?? Litt ubestemmelig på en måte, men føler kanskje det bør stå litt i stil, det bilde en kliner på kroppen og individet inni.
Den som jobber på sykehus ser jo endel, både komisk, fint og stykt når det gjelder slike ting. men husker best, en `voksen` dame som skulle til en tarmundesøkelse.
En indianer sjø!!!!! på HELE!!! og da sier jeg hele rumpa... ansiktet over den ene rumpeballen og fjærpynten på den andre, he he fargerikt du, men jeg svatt da buksa falt. vel... kanskje hun er gift med en?? indianer altså...
Hehe, litt spesielt det kanskje.
Og en jeg hørte om forleden, skulle få Michael Jacksons øyne tatovert på ryggen, snakk om å være fan!
En jeg kjenner godt angret på en tatovering fornen år siden og fikk det fjernet, det var mye mer smertefullt enn selve tatoveringen.
Du vet, de har nok allerede begynt å komme til det offentlige helsevesen også, de med kjæresenavn som ikke lenger er så interessante...
Det er jo selvfølgelig flere grunner til at noen av oss ikke har noen tatovering.. (men er en av grunnene feighet?)
Det så vel ikke direkte behagelig ut det der nei, men sikkert artig å få se på hvordan det gjøres :) Feighet er nok et stikkord Arne, hehe.
Legg inn en kommentar