Konserten til Antony / Antony's concert

i går kveld på operataket ble en fin opplevelse. Riktignok med mye større avstand til scenen enn det jeg er vant til, jeg trives nok best hvis jeg er så nær at jeg faktisk ta på musikerne. Litt flere folk enn i en jazzklubb kan man si. Over 8000 var vi i går.

last night at the roof of the opera house was a nice experience. Though much longer distance to the stage than I am used to, I like it more if I am so close that I in fact can touch the musicians. A slightly bigger audience than in a jazz club, too, you might say.


Antony Hegarty sang sammen med Operaorkesteret, en spennende men vanskelig kombinasjon. Jeg er ikke sikker på om jeg likte det så godt, noe kan nok skyldes dårlig lydmiks selv om den ble bedre etterhvert.

Antony Hegarty sang together with The Norwegian National Opera Orchestra, an interesting but difficult combination. I am not so sure that I liked it, of course it might be due to a not very good sound mix, it got better after some time though.





Men Antony synger jo veldig bra, stemmen hans klang nok videre i manges hoder etterpå.

But Antony sings very well, I guess his voice will ring in the heads of many people afterwards.


og mens det rigges ned og åtte tusen mennesker vandrer hjemover, sitter jeg og skriver dette og hører og ser på den konserten som er i operaen akkurat nå, en hyllest til Radka Toneff. Og jazzfestivalen har bare såvidt startet...

and while they rig down and eight thousand people walk home, I write this post while I listen to and watch the concert in the opera house just now, a tribute to the late norwegian jazz singer Radka Toneff. And the festival has just started...