Og som om det ikke var nok

med morna-musikk på Cosmopolite, la noen av oss veien om Crossroad Club i Maridalsveien for å høre gitarmusikk (og sang) fra Madaskar, Teta (han heter Claude Teta) er en virtuos på instrumentet og det ble fin stemning her også. Afrikansk blues og rock er stikkordet, sjekk dette youtube-klippetoverraskende mange norske publikummere hadde et forhold til denne musikken, jeg fikk det forklart med Norges misjonsvirksomhet på Madagaskar (de startet faktisk så tidlig som 1866!), med andre ord hadde vi trolig mange misjonærbarn blant publikum

Heia Cosmopolite og Oslo World Music Festival!

som klarer å skaffe kjempebra musikk på alle scener hvert eneste år! Dette er Mayra Andrade med band fra Kapp Verde, les om henne (og sjekk musikken) her, hun synger en en slags lokal fadovariant som heter morna (nei, ikke Jens denne gangen!). Nydelige sorgmuntre (eller hva man skal kalle dem) låtersom mange i publikum kjente godt (og jeg som ikke hadde hørt om henne en gang). Fullt hus, som du ser, men dessverre bord helt inn til scenekanten, tror nok mange hadde lyst til å danse, vanskelig å stå helt stille med denne musikken. en veldig bra band, sjekk dette lille youtube-klippet fra innspillingen av den siste plata deresog tusen takk til Migrapolisgjengen som er en svært viktig årsak til at jeg kom meg på akkurat denne konserten (og ikke noen av de mange andre som var i går kveld). Mer om dette på facebook ettterhvert...

Du er avslørt

du bor på Løkka, men du er egentlig fra Kristiansand (også med krone!)Javel er hilseordet for kristiansandere, bare sjekk utenfor Kilden hvis du kommer dit en gang (jeg skal ta bilde neste gang jeg er der)

I hjertet av Grønland

finner du Norbygata, fint dekorert

Kristian Augusts gate

og trikken må fram, mens køen utafor Nasjonalgalleriet er lang for alle som vil se Edvard Munch (det er for seint nå, bildene er tre uker gamle)og man har et visst press på segfor trikken må som sagt fram

Ja, den er over for lengst,

Høstutstillingen, og derfor viser jeg ikke bilder derfra, men det ble så fint lys etterhvert....

Nesten en liten stim

av flotte musikere fra USA disse ukene, jeg har vist dere Carla Bley og Steve Swallow, samt Chris Potter. Dette er David Murrey Infinity Quartet. Et strålende band med David Murrey som fikk meg til å tenke på både Ben Webster og Archie Shepp på samme tid. I det hele tatt, hele historia var med fra Ellington til Ayler (ikke låter av dem, men spiriten fra dem) og kjempegode musikere. De spilte en Billy Strayhorn-låt, jeg kjente den ikke igjen. Her er et ferskt youtube-klippså dukka det opp en bassklarinett, gitt (uten at jeg egentlig hørte Eric Dolphy så mye, egentlig) og i morgen spiller Dave Holland med band der nede. Til uka kommer Buster Williams torsdag, Arild Andersen trio fredag og Charles Gayle lørdag. Rene minifestivalen, møt opp! Det sies at klubbene på Manhattan klager litt fordi de spennende navnene heller reiser i Europa, bra for oss.

Chris Potter

er en meget habil amerikansk saksofonist, han spilte med bandet sitt på Victoria i går kveld og det ble en fin kveld. De spilte bare egne komposisjoner, så vidt jeg oppfattet, bloggeren Bach og Bee Gees var der også, les her hva hun skrev om konsertensjekk dette youtube-klippet fra 2011, samme besetningen og en av de siste låtene fra gårsdagens konsert