vi var blitt ganske godt kjent med hverandre, selv om jeg aldri hadde noe mat å gi dem (det klarer de forresten veldig bra selv, altså å finne mat). Men så kom disse sværingene av noen canadagjess (ja, jeg visste jo at de var her, har vel også vist fram bilder av ungene deres)
men jeg ville ikke ha dem der da (dvs i går), litt svære og påtrengende og endene var litt redd for dem. Derfor ba dem gå
og de dro sin vei, litt furtne og skrek irritert over hele vannet
og det var atter fred og harmoni på den lille plassen min ved Øyungen i Nordmarka, nesten ikke mennesker heller, bortsett fra enkelte makroentusiaster. Jeg hadde nemlig med makroen i går, mer om det i neste bloggpost.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar