å treffe riktig smørning i disse dager. Nå for tia er det vel nesten bare ett merke som gjelder, mitt lokale vindusmuseum tar for seg mangfoldet i gamle dager.
to hit the correct wax for the skis these days. Today there is almost only one brand in the market, my local window museum shows the abundance in older days
5 kommentarer:
Selv brukte jeg stearinlys husker jeg, og det funket det! Men jeg så jo et program på TV nå under VM: på 1800-tallet brukte de å smøre med sild og fett fra lik......
Det er ihvertfall noe som forbedres med utviklingen! :))
Rene vokskabinettet!
Jeg kjenner til bare en sort i tillegg til tjære og stearinlys: Rød svix.
Er det som kalles smørefrie ski, smørefrie montro?
Jeg så også det, likfett! Og i dag så jeg at man smeltet sykkelslanger, vinylplater (skulle det ikke egentlig være lakkplater, altså 78-plater?) og tjære.
Dette var vel før swixens tid, legg merke til at noen av disse smørningene ble lagd i Kristiania, dvs før 1925.
Verden har gått fremover gitt, men når det snakkes skismørning nå blant de som hører til (bor) i den såkalte `bussen` under VM, ja da undrer en jo på om det har gått litt vel langt. Små marginer som skiller himmel fra helvete i alle fall.
Men trikken, den skulle vært smurt, he he
Og så er det svensker som smører det norske skiene til gull! Det er nok ikke så mye Østbye og Bratlie lenger, heller.
Trikken, ja, jeg syns jeg hørte i går at man hadde glemt at det var helg..
Legg inn en kommentar